Oppgave 5.
Drøft ulike organisatoriske og strategiske forutsetninger og effekter av utviklingen mot web2.0 og bruk av åpne, sosiale nettsamfunn. Illustrer gjerne framstillingen med praktiske eksempler.
Det finnes eksempler på organisasjoner som er kommet langt i å ta i bruk web2.0 teknologi og beveger seg i retning av åpne, sosiale nettsamfunn. De har håndtert overgangen fra gammel til nyere teknologi og høster gevinster av gjennomførte endringer. På den annen side finnes det mange eksempler på organisasjoner som stritter i mot utviklingen og som ennå ikke er forberedt til å ta innover seg de konsekvenser som den nye teknologien medfører. Vi vil begynne denne oppgaven med å se på noen organisatoriske skillelinjer som er framsatt av Arne Krokan. Deretter viderefører vi eksemplet om Forbrukerrådet, i tillegg til å trekke videre diskusjonen av offentlig sektor fra oppgave 4, for på en bedre måte å eksemplifisere organisasjoner og deres forhold til bruk av web2.0 teknologi. Vi velger i denne oppgaven å diskutere bruk av åpne, sosiale nettsamfunn til slutt i oppgaven.
Organisatoriske skillelinjer
I artikkelen til Arne Krokan "Det sosiale og kommersielle internett" blir det pekt på noen organisatoriske skillelinjer som oppstår ut fra hvordan organisasjoner håndterer endringer de utsettes for. Vi mener at disse skillelinjene er meget beskrivende for hvordan de organisasjoner som har møtt utfordringen av web2.0 kjennetegnes, samtidig som skillelinjene er beskrivende for hva som mangler i de organisasjoner som ikke har klart å møte denne utfordringen. Derfor velger vi å benytte disse skillelinjene når vi videre i oppgaven diskuterer utviklingen mot web2.0 og åpne, sosiale nettsamfunn.
Det første skillet som påpekes er at organisasjoner har ulik evne til å ta i bruk teknologi for å koordinere sine egne ressurser. I tillegg ser man en maktforskyvning hvor dagens kunnskapsmedarbeidere eier i stor grad bedriftens ressurser, det vil si egen kunnskap. Incentivsystemene som må til for at kunnskapsmedarbeiderne skal forbli i organisasjonen må derfor endres. Man ser også framveksten av bedrifter som i dag ikke eier fysiske bygninger eller gjenstander, kun kunderelasjonene og historikken, samt de ansattes kunnskaper og nettverk. På bakgrunn av disse skillene skriver Krokan at organisatoriske klasseskille mellom virksomheter som har tilpasset seg den digitalt baserte nettverksøkonomien, og de som arbeider etter de gamle industriøkonomiske prinsippene forsterkes. Vi har derfor valgt å vise til to eksempler i denne oppgaven, for å få dette skillet ekstra godt frem. Det første eksemplet er en organisasjon som har tilpasset seg den digitalt baserte nettverksøkonomien, og eksempel to hvor vi mener man ikke har klart denne tilpasningen.
Forbrukerrådet
Vi fortsetter å benytte Forbrukerrådet som eksempel. Forbrukerrådet er en kunnskapsbedrift som var tidlig ute med å ta til seg de utfordringene utviklingen mot web.2.0 medfører, og kan i dag se resultater av tiltakene. Dette er en pågående prosess i organisasjonen, og flere tiltak vil trolig komme i tiden framover. Vår medstudent i denne organisasjonen har pekt på noen utfordringer de måtte ha et bevisst forhold til i denne utviklingen. Det vi ser som hovedstikkordet i denne sammenheng er de ansatte, kunnskapsmedarbeideren. Organisasjonen måtte se på hvilken kompetanse de trengte i tiden som kom, og derfor ansetter de i dag yngre folk med lengre utdannelse enn tidligere. De ser dermed viktigheten av å rekruttere, ansette og beholde de riktige personene. Bakgrunnen var at de såg en økende maktforskyvning ved at det er kunnskapsmedarbeiderne som i større grad eier bedriftens ressurser nå enn tidligere. To andre markante endringer organisasjonen også ser, er at i dag er det de yngre som lærer opp de eldre, og teknologi erstatter mennesker på flere måter.
Vi ser to forhold som må være på plass skal man se positive resultater av innføring av web2.0 verktøy. Det første er riktig teknologi. Da tenker vi på verktøy man finner innenfor web2.0 og enterprise2.0, ikke eksempelvis e-post og regneark som trolig de fleste organisasjoner benytter. Men teknologi alene er ikke nok, organisasjonen må også være i stand til å gjennomføre de endringsprosessene som kreves.
Det stilles ikke bare krav til en organisasjon internt når man tar i bruk ny teknologi. Også brukerne stilles det andre krav til. Dette eksemplet viser at Forbrukerrådet har klart å utvikle tjenester som kundene klarer å ta i bruk, ved at stadig flere henvendelser foregår via deres hjemmesider og ikke gjennom de tradisjonelle kommunikasjonskanaler som besøk og telefon.
Vi føler at Forbrukerrådet på mange måter så lang har klart å håndtere både innføring av ny teknologi og en tilhørende endringsprosess. Nå skal det sies at ingen av oss som skriver denne oppgaven jobber i Forbrukerrådet og har derfor ikke inngående kjennskap til resultatet av innføring av web2.0. Vi baserer derfor begrunnelsen at dette har vært vellykket på bakgrunn av de ytringer vår medstudent skriver i sin mellomperiode oppgave. Det er likevel interessant å se hvordan denne organisasjonen har gått fra å se at endringer må til, satt i
gang tiltak for å nå ønsket situasjon, og i dag ser at denne strategien var riktig vei. Vi mener derfor at Forbrukerrådet fremstår som et godt eksempel på hvordan møte utviklingen mot web2.0.
Vi har nå sett på hvordan en organisasjon innenfor privat sektor har valgt å møte ulike organisatoriske og strategiske forutsetninger og hvilke effekter utviklingen mot web2.0 har hatt for de. I neste avsnitt tar vi for oss offentlig sektor, og de utfordringer staten står ovenfor i møte med web2.0 teknologien.
Offentlig sektor
Regjeringen har tre konkrete mål for innføring av IKT i offentlig sektor: mer effektiv bruk av ressursene, en mer moderne forvaltning og bedre tjenester til brukerne (les mer her). I oppgave 4 kom det frem at de fleste eForvaltningsprosjekt innenfor offentlig sektor mislykkes. I Krokans artikkel "Det sosiale og kommersielle internett" refereres det til at ca 80% av saksbehandlingen i offentlig sektor er regelbasert, det vil si at automatisering er mulig. Vi spør da oss selv når staten skal ta tak i denne utfordringen?
I forbindelse med oppstart av et nytt kurs ved NTNU omhandlende eGovernment - om omstilling ved hjelp av IKT i offentlig sektor, skriver Krokan en artikkel om at forskning gjort ved NTNU viser at de vesentligste hindringene innen offentlig sektor er manglende forståelse for endringsprosessene hos dem som arbeider i de enkelte etatene, manglende forankring av endringsprosesser i organisasjonen og manglende forpliktelse når ny kurs er staket ut. Krokan skriver videre at dette handler litt om teknologi, mer om politikk og enda mer om endringsledelse. La oss se litt nærmere på dette siste ressonementet til Krokan.
Teknologi har vi vist gjennom denne besvarelse at allerede eksisterer på markedet. Gjennom eksemplet av Forbrukerrådet har vi vist til en organisasjon som har tatt teknologien i bruk og de høster nå godene av denne omleggingen. Politikken som føres mener vi må gjenspeile samfunnet. Nå skal det sies at det offentlige er en integrert del av det politiske liv i Norge, og har regler og bestemmelser som her må følges. Likevel føler vi det er grunn til å rette kritikk mot politikerne når de ikke klarer å se de ulike sosiale konsekvensene av teknologiendringene som omgir oss. Konsekvensen vil da bli at man faller akterut og mislykkes, skal vi tro kritikken vi har vist til om offentlig sektors evne til innovasjon innenfor bruk av IKT. Endringsledelse handler om å være i stand til å endre en organisasjon. Jacobsen og Thorsvik skriver i sin bok at det derfor er viktig at hver enkelt organisasjon finner ut hvilken endringsstrategi som vil være mest hensiktsmessig for seg og den konkrete situasjon som skaper behov for endring. Staten må, som alle andre organisasjoner, finne ut hvor det kreves endring og igangsette tiltak. Her vil vi legge til en kommentar om forskjellen mellom privat og offentlig sektor, da det ikke alltid vil være like hensiktsmessig å overføre systemer for vellykket endring fra privat til offentlig sektor. Richard Heeks skriver i sin bok "eGovernment Risk Assessment and Mitigation" at man ikke uten videre kan adoptere systemer fra privat til offentlige virksomheter, men at det heller ikke er nødvendig å utvikle helt egne systemer. Heeks anbefaler derfor en tilpasning til offentlige virksomheter.
Vi mener derfor at skal offentlig sektor klare å følge med i utviklingen mot web2.0 er det flere områder som må prioriteres. Det er allerede pekt på at organisatorisk forandring er en forutsetning for gevinst. For at dette skal oppnås må arbeidsprosesser endres, og det samme for kompetansen til de ansatte. Det offentlige må ha en bevisst strategi på hvilke personer de ønsker i egen organisasjon, og deretter tiltrekke, rekruttere og beholde disse personene. Vi ser også at flatere organisering hvor ansvarsforhold er flyttet nedover vil være et viktig element i en endring. Trolig vil også et større medansvar i IT avdelingene føre til at ideer og bestemmelser som er gjort høyere i organisasjonen, bli omgjort til brukervennlige tjenester for kundene.
Offentlig sektor er etter vår mening et eksempel på organisasjoner som har et stort potensial til å kunne effektivisere og øke kvaliteten på sine tjenester ved å integrere web2.0 verktøy.
Forutsetninger ved bruk av åpne, sosiale nettsamfunn for organisasjoner
I diskusjonen så langt i denne oppgaven har vi vært innom utviklingen mot web2.0, og sett at Forbrukerrådet er en organisasjon som har tatt i bruk slike verktøy. Vi har vist i samme eksempel at organisasjoner som ser at det ikke bare kreves de riktige verktøyene, men også at organisasjonen er villig til å endre seg, skal man få til en slik endring. Imidlertid har ingen av organisasjonene enda tatt i bruk åpne, sosiale nettsamfunn i sin arbeidshverdag eller som sosial infrastruktur. Vi har derfor valgt å diskutere dette tema i et eget avsnitt.
Kommunikasjonsmåten mellom mennesker og bedrifter har forandret seg dramatisk de siste ti årene gjennom økende bruk av web2.0 teknologi. Web2.0 teknologi betyr ikke bare web basert utvikling av prosesser og distribusjons modeller. Betydningen inneholder først og fremst bruk av kollektiv deltagelse i utvikling av produkter og tjenester, som er godt egnet til bruk internt i organisasjoner. Samtidig etableres det også et åpent kollektivt innehold eksternt for organisasjoner, hvor framveksten av Wikipedia er et bra eksempel på.
Vi ser at forutsetningene for innføring av web2.0 teknologi er trolig mye de samme som vil være for at bruk av åpne, sosiale nettsamfunn også skal finne sin plass i arbeidslivet. For det første er det viktig at man ansetter de riktige personene, som igjen har den riktige innstilling til bruk av slike verktøy. Trolig vil dette medføre at organisasjoner vil måtte ansette andre typer mennesker i fremtiden, med en annen kompetanse enn de som ansettes i dag. For det andre er det viktig at man har en ledelse som er villige til innføring av denne type samhandlings verktøy. Det tredje punktet vi ser som en forutsetning er at alle ansatte i organisasjonen må være tilknyttet nettsamfunnet, slik at man kan nytte seg av nettverkseffektene dette gir. Innføring av web2.0 teknologi ser vi fører til endringer, eksempelvis endring av struktur og arbeidsprosesser. Derfor tror vi også at en forutsetning for innføring av nettsamfunn skal bli vellykket, er det viktig at organisasjonen på forhånd har tenkt igjennom hvilken effekt dette vil ha på kulturen, den enkelte medarbeiders identitet og tilnytting til bedriften. Man må derfor ha tillit til sine ansatte at de handler til bedriftens beste, ved deling av informasjon i nettsamfunn.
Effekter ved bruk av åpne, sosiale nettsamfunn for organisasjoner
Siden vi ikke ser den store utbredelsen av sosiale nettsamfunn innenfor organisasjonen riktig enda, og dermed kan se hvilke effekter dette gir, velger vi å gjøre denne drøftingen ut fra hvordan vi tror utviklingen vil gå med påfølgende effekter. Sosiale nettsamfunn er perfekte steder for markedsføring av produkter, tjenester og ideer. Organisasjonens eller bedriftens målgruppe viser selv hva som er populært og det er veldig lett å samle og analysere informasjon. Over halvparten av alle brukere som er registrert i et nettsamfunn bruker det daglig.
Det som er veldig spennende med nettsamfunn er at både dine kunder og konkurrenters kunder befinner seg på samme sted. Nettsamfunn bringer mennesker nærmere hverandre og det fører til tettere relasjoner i arbeidssituasjoner. Trekker man denne tanken enda lengre kunne disse arbeidssituasjonene foregått i den virtuelle verden samtidig med den fysiske verden.
Modell: denne modellen har vi laget på bakgrunn av de forskjellige kildene vi har brukt til denne oppgaven, og som viser hvilke effekter som påvirker bedriften rundt de sosiale samfunn. Sirkelen i midten er hovedideen, og viser at det er lønnsomt for bedriftene å etablere seg i slike samfunn. Nye kunder og selve innholdet i nettsamfunnet genereres av seg selv, det lever gjennom sine medlemmer og nettverk som blir bygget av dem. Når man befinner seg i samme rom, etableres det flere bindeledd mellom brukerne. Bedriften eller organisasjonen som er eier eller medlem av et slikt samfunnet henter mye informasjon om brukere, og utvikler tilsvarende reklamemateriell. Dette gjør at sosiale samfunn lokker attraktive selgere og kunder til seg.
For å utnytte nettsamfunn til bedriftens fordel burde ledelsen inkludere verktøyet i sin strategiplanlegging. For å få størst sjanse til å lykkes, burde man følge nøye med på hvordan nettsamfunnene utvikler seg og hva slags muligheter de tilbyr til både private brukere og organisasjoner. Her eksisterer det "first_mover_advantage" for de som er tidlig ute og etablerer sine interne kontakter og videre eksterne kontakter med kunder og leverandører. Man må ha evnen til å snu deg rundt og være lynkjapp. Kanskje det er en grunn til at svært mange applikasjoner er utviklet av privatpersoner. Det er lettere å snu seg rundt for en privatperson enn for en utviklingsavdeling som har ressursene bundet opp. Organisasjoner som ønsker å inkludere bruk av nettsamfunn i sin strategi, må ha den gode ideen. Kreativitet, humor og nytteverdi er viktige stikkord. Å involvere brukerne tilhører ikke den tradisjonelle markedsføringen. Men hvilket som helst nettsamfunn er bygd opp av hver enkelt bruker, som har makt til å bestemme og velge.
Det pågår overraskende lite diskusjoner på Internett om hvordan bedriftene kan benytte seg av muligheter som er tilbudt av nettsamfunnenes nettverk. De fleste bedrifter er opptatt av både datasikkerhet, som kan være utsatt når bedriftene åpner seg mot nettsamfunnene, og tapt arbeidstid som følge av at medarbeidere bruker tid på for eksempel Facebook. Men de har enda ikke åpnet øynene for alle mulighetene de kan trekke ved å benytte nettsamfunn i sin daglige kommunikasjon, både internt og eksternt. Vi velger å tro at med litt modning av nettsamfunnene, samtidig som de får en høyere status i større del av befolkningen, ikke bare blant den yngre generasjon, vil vi se at nettsamfunn i framtiden har funnet sin naturlige plass i vår jobbhverdag. I starten av denne oppgaven viser vi til noen skillelinjer som oppstår på bakgrunn av hvordan organisasjoner håndterer endringer de utsettes for. Derfor ser man i dag at i tillegg til de ansattes kunnskap er også deres kunderelasjoner og nettverk meget viktig for organisasjonen de er ansatt i. Potensialet for å benytte nettsamfunn for å pleie sine kunderelasjoner er jo derfor i høyeste grad til stede.
Oppsummering:
I denne oppgaven var målet å drøfte ulike organisatoriske og strategiske forutsetninger og effekter i forhold til utviklingen mot web2.0 og åpne, sosiale nettverk. Vi valgte å dele opp drøftingen i henholdsvis web2.0 og åpne, sosiale nettverk av den grunn at web2.0 ser vi er på fremmarsj i ulike organisasjoner, men bruk av åpne, sosiale nettsamfunn enda er litt i støpeskjeen. Diskusjonen om hvilke forutsetninger og effekter innføring av web2.0 har i organisasjoner har vi gjort med bakgrunn av noen organisatoriske skillelinjer, som oppstår ut fra hvordan organisasjoner håndterer endringer de utsettes for, framstilt av Krokan. Vi startet først med Forbrukerrådet som har tatt i bruk slike verktøy.
Forutsetningene Forbrukerrådet såg måtte være på plass mot å bruke web2.0 verktøy var at de måtte rekruttere, ansette og beholde de riktige personene. De såg blant annet på hvordan incentivsystemene i organisasjonen ble utløst, og at makten måtte flyttes nedover i organisasjonen på bakgrunn av maktforskyvning man såg. Ser vi resultatene disse endringene har ført til i Forbrukerrådet i forhold til Krokans organisatoriske skillelinjer, ser vi at Forbrukerrådet kjennetegnes av at de har tatt i bruk teknologi for å øke effektiviteten, maktforskyvning på grunn av de ansattes høye kompetanse, og påfølgende endring av incentivsystemer for å beholde de ansatte. De ansatte i Forbrukerrådet besitter en kunnskap og et nettverk som er meget viktig for Forbrukerrådet å beholde.
Fra Forbrukerrådet gikk vi over til å se på offentlig sektor. Dette eksemplet skiller seg fra det første eksemplet, ved at vi ikke konkret har gått inn i en enkelt organisasjon innenfor offentlig sektor, men sett offentlig sektor samlet. Bakgrunnen for dette var at vi fant diskusjonen vi har gjort om minside.no så interessant, men også bra eksemplifiserende på organisasjoner som har et stort utviklingspotensial i å bevege seg mot web2.0 løsninger.
Det offentlige og deres tjenester blir sett på som grå og kjedelige, og lite villige til endringer. Blir det satt i gang endringsprosesser er det store sjanser for at de mislykkes skal vi tro kritikken vi har vist til. Organisatorisk forandring er en forutsetning for gevinst, og vi ser at skal dette oppnås må struktur og arbeidsprosesser endres, og hvor ansvarsforhold flyttes nedover i organisasjonene. Kompetansen til de ansatte må endres, og vi har pekt spesielt på økt medansvar i IT avdelingene for en vellykket utvikling mot innføring av web2.0 verktøy. Om vi ser offentlig sektor i forhold til Krokans organisatoriske skillelinjer, stiller situasjonen seg litt annerledes enn eksemplet om Forbrukerrådet. Vi har vist til at 80% av saksbehandlingen i offentlig sektor er regelbasert, noe vi mener vitner om arbeidsoppgaver som i stor grad er styrt av regler og ikke av den enkeltes kunnskapsmedarbeider. Trolig er derfor ikke staten i like stor grad avhengig av sine ansattes kunnskap og nettverk som man er i privat sektor, og derfor ser man kanskje heller ikke den samme utbredelse av incentivsystemer som skal øke motivasjonen. Vi mener derfor å se et skille mellom offentlig sektor, som ikke har tilpasset seg den digitalt baserte nettverksøkonomien, og i dette eksemplet Forbrukerrådet som har tilpasset seg.
Vi er heller ikke i tvil når vi tror Forbrukerrådet har en mye større sjanse enn det offentlige i gjøre sine tjenester attraktive til kundene, og dermed styrke sin eksistens for framtiden.
Hverken Forbrukerrådet eller offentlig sektor har tatt i bruk åpne, sosiale nettsamfunn i sin arbeidshverdag eller som sosial infrastruktur. Vi tror at Forbrukerrådet, på bakgrunn av de endringer de har gjennomført, vil ha større nytte og bedre resultater av en slik innføring enn offentlig sektor. Bakgrunnen for dette er at vi tror forutsetningene for innføring av åpne, sosiale nettsamfunn trolig er mye de samme som må være på plass for at bruk av web2.0 skal fungere. Organisasjonen må ha tenkt igjennom hvilken effekt dette vil ha på kulturen og de ansatte. Deretter må man ansette de riktige personene, ha en ledelse som støtter en slik innføring og at alle i organisasjonen er tilknyttet nettsamfunnet.
Vi velger å tro at med litt modning av nettsamfunnene, vil vi se at nettsamfunn i framtiden har funnet sin naturlige plass i vår jobbhverdag.
Oppsummering og konklusjoner i eksamensbesvarelsen
I denne eksamens besvarelsen har vi tatt for oss framveksten av åpne, sosiale nettsamfunn. Eksemplet vi har benyttet er Facebook, som har hatt en sterk vekst blant annet i Norge. Vi mener begrepene nettverkseffekter (nettverkseksternaliteter), Metcalfes lov, increasing returns og positive feedback samlet gir en forklaring på hvorfor Facebook har hatt en slik sterk vekst på kort tid. Videre mener vi at en strategiendring som innebærer utvikling av nye tjenester, alliansebygging, riktig timing og håndtering av eksisterende og potensielle medlemmers forventninger er viktige elementer i hva Facebook kan gjøre for å opprettholde veksten, samt hindre andre aktører i å utvikle store, sosiale nettverkstjenester i Norge. Samtidig bør Facebook være oppmerksom på og håndtere de forhold som vi lister som fallgruver. Å gjøre en drastisk endring i strategi innebærer også en stor risiko.
Videre fortsatte vi besvarelsen med å se på oppkjøpet Microsoft har gjort i Facebook. Vi mener Microsofts motiv for kjøpet av Facebooks aksjer kan beskrives av følgende punkt: de får kontroll over en etablert kundedatabase, immaterielle rettigheter, innovasjonskunnskap, tidlig ute fordel og ryktet og merkevare. Vi har pekt på at interessen til Microsoft i digitale nettsamfunn trolig kan forklares med økende behov for reklamering mot millioner av brukere og etablering av online tjenester. Vi tror at de betingelser som følger denne avtalen er at Microsoft ønsker å sikre seg en plass i Facebook, på bakgrunn av muligheten for annonsering, samt utvikling og spredning av egen teknologi. I tillegg tror vi at Microsoft mulig har fått første rett til å kjøpe flere aksjer i Facebook.
Deretter diskuterte vi muligheten for plugin i Facebook som en erstatter for Minside.no. Argumenter som taler for at staten bør vurdere å integrere sine tjenester i Facebook er at offentlig sektor har et stort potensial når det gjelder å gjøre sin informasjon mer tilgjengelig og at de må integrerer sine tjenester der hvor brukerne er. Ved hjelp av web2.0 løsninger vil man kunne få hjelp av sine brukere til å utvikle brukervennlige tjenester. Argumenter som taler mot for staten å integrere sine tjenester i Facebook er at det kun vil være en hype som snart går over. På grunn av blant annet statens byråkratiske struktur er man trolig nødt til å endre sin tankegang og måte å gjøre ting på om dette skal kunne være praktisk mulig. Staten har også ansvar om å tilfredsstille informasjonsbehovet til hele befolkningen, og i dag er det store deler av innbyggerne i Norge som ikke tar del i nettsamfunnet Facebook.
Videre såg vi på om vi kan dra nytte av Facebook som sosial infrastruktur i Forbrukerrådet. Det som taler for en slik innføring er at Forbrukerrådet allerede har tatt i bruk verktøy innenfor web2.0 og lagt om organisasjonen til å jobbe på en annen måte enn tidligere. I tillegg til å ha innført nye verktøy har de også tatt konsekvensen av viktigheten av å ha de riktige personene ansatt, noe som gjør Forbrukerrådet mer rustet til å ta i bruk Facebook som infrastruktur. Det som taler imot en slik innføring er at bruk av wikis og blogger trolig skaper større verdi og innovasjon enn Facebook. Dette er verktøy Forbrukerrådet allerede har tatt i bruk med suksess. Det er også viktig å peke på at siden Forbrukerrådet allerede har gjort så store omlegginger til å bli mer digital, er det viktig at de ikke mister den viktige samhandlingen kollegaene i mellom, ansikt til ansikt. Uten et sosialt nettverk får man imidlertid heller ikke noen samhandling, så vi tror at en kombinasjon er det som gir best resultat.
Besvarelsen avsluttet vi med en diskusjon og eksemplifisering av organisatoriske og strategiske forutsetninger og effekter av utviklingen mot web2.0 og bruk av åpne, sosiale nettsamfunn. Vi valgte å dele opp denne drøftingen i henholdsvis web2.0 og åpne, sosiale nettverk av den grunn at web2.0 ser vi er på fremmarsj i ulike organisasjoner, men bruk av åpne, sosiale nettsamfunn enda er litt i støpeskjeen. Bakgrunn for diskusjonen var noen organisatoriske skillelinjer som oppstår ut fra hvordan organisasjoner håndterer endringer de utsettes for.
Forutsetningene Forbrukerrådet såg måtte være på plass var at de måtte rekruttere, ansette og beholde de riktige personene. De såg blant annet på hvordan incentivsystemene i organisasjonen ble utløst, og at makten måtte flyttes nedover i organisasjonen på bakgrunn av maktforskyvning man såg. Ser vi resultatene av disse endringene i forhold til Krokans organisatoriske skillelinjer, finner vi igjen mange av kjennetegnene. Vi ser at Forbrukerrådet kjennetegnes av at de har tatt i bruk teknologi for å øke effektiviteten, maktforskyvning på grunn av de ansattes høye kompetanse, og påfølgende endring av incentivsystemer for å beholde de ansatte. De ansatte i Forbrukerrådet besitter derfor en kunnskap og et nettverk som er meget viktig for Forbrukerrådet å beholde.
Offentlig sektor har et stort utviklingspotensial i å bevege seg mot web2.0 løsninger. Blir det satt i gang endringsprosesser er det store sjanser for at de mislykkes. Skal det oppnås organisatorisk forandring må struktur og arbeidsprosesser endres, ansvarsforhold flyttes nedover i organisasjonene, kompetansen til de ansatte endres og økt medansvar i IT avdelingene for en vellykket utvikling mot innføring av web2.0 verktøy. Om vi ser offentlig sektor i forhold til Krokans organisatoriske skillelinjer, var det derfor forventet at vi ikke ville få like mange riktige treff som i forrige eksempel. 80% av saksbehandlingen i offentlig sektor er regelbasert, noe vi mener vitner om arbeidsoppgaver som i stor grad er styrt av regler og ikke av den enkeltes kunnskapsmedarbeider. Trolig er derfor ikke staten i like stor grad avhengig av sine ansattes kunnskap og nettverk som man er i privat sektor. Av denne grunn finner man trolig heller ikke den samme utbredelse av incentivsystemer. Vi mener derfor å se et skille mellom offentlig sektor, som ikke har tilpasset seg den digitalt baserte nettverksøkonomien, og i dette eksemplet Forbrukerrådet som har tilpasset seg.
Hverken Forbrukerrådet eller offentlig sektor har tatt i bruk åpne, sosiale nettsamfunn i sin arbeidshverdag eller som sosial infrastruktur. På bakgrunn av de endringer Forbrukerrådet har gjennomført i forbindelse med innføring av web2.0 verktøy, mener vi de vil ha større nytte og bedre resultater av en slik innføring enn offentlig sektor. Vi tror derfor at med litt modning av nettsamfunnene, vil vi se at nettsamfunn i framtiden vil kunne finne sin naturlige plass i Forbrukerrådet, og samfunnet generellt.
gå til oppgave 4 gå_til_kildelisten
Comments (0)
You don't have permission to comment on this page.