Oppgave 4.

Minside.no er av mange betraktet som lite vellykket. Noen har sågar foreslått at vi kunne greie oss med en pluggin i Facebook i stedet. Drøft hvorvidt dette kan være en aktuell løsning på bruken av tjenester som inngår i Minside. Vurder også om Facebook kan være egnet som "sosial infrastruktur" i din egen virksomhet. (Siden dette er en gruppeoppgave, kan dere velge å bruke en "illustrasjonsbedrift").

Minside.no

Minside.no  skal være en felles inngang, for innbyggere i Norge, til offentlige tjenester på internett. Staten ønsker å gjøre det enklere for innbyggerne å finne frem i det offentlige, og minside.no skal derfor være en brukervennlig portal som samler relevante elektroniske tjenester på ett sted. Når siden ble lansert i desember 2006 var innholdet et utvalg tjenester fra 6 statlige etater og 23 kommuner. Målet den gang var å utvide siden, og får stadig flere og nye tjenester tilknyttet siden.

På bakgrunn av diskusjonen i oppgave 1 og 2 om Facebook har vi pekt på hva fenomenet Facebook er. Vi har sett på hvilken rask vekst Facebook har hatt, og påfølgende popularitet. Man har antydet en vekst fra januar 2007 på omkring 3000 brukere til utgangen av oktober på omkring 940 000 brukere bare i Norge! Selv om Facebook i utgangspunktet var ment som et nettsamfunn blant universitetsstudenter og ansatte i USA, ser man i dag at Facebook er like populært i resten av samfunnet. Bruken har begynt å dreie seg om politikk, utdanning, business og nettverksbygging, noe som igjen viser at virtuelle miljø er blitt betydelige samfunnsarenaer.

Kronikk i Dagbladet

I en kronikk i Dagbladet 13.oktober skriver Petter Bae Brandtzæg, forsker ved SINTEF, at mye kan tyde på at den økende bruken av nettsamfunn er et fenomen som utfordrer etablerte prinsipper for informasjon og kommunikasjon, på en slik måte at norsk offentlig tjenesteyting og informasjonsvirksomhet bør finne sin plass på Facebook. NRK hadde forut for denne kronikken meldt at statens satsning på nettsidene norge.no og minside.no var blitt en flopp.

I artikkelen peker Bae Brandtzæg på hvilke effekter offentlig sektor kan oppnå om man tenker litt utenfor den vanlige boksen og ser på brukermønsteret man finner på nettet. Staten må heller satse på å integrere sine tjenester der hvor brukerne er. I følge en undersøkelse Bae Brandtzæg viser til fra 2007, «The Power of Information», ligger det et enormt informasjonspotensial for offentlig sektor i å ta skrittet vekk fra tradisjonell enveiskommunikasjon, ved å utnytte dagens aktive brukerdeltagelse og deling av informasjon på nettet. Siden Facebook er en meta-applikasjon hvor hvem som helst kan integrere ulike applikasjoner, tjenester eller funksjoner, er jo muligheten til stede for at staten faktisk kan integrere flere av sine tjenester mot Facebook. Vil det si at vi kan greie oss med en plugin i Facebook i stedet for?

Argumenter som taler for å erstatte minside.no med en plugin i Facebook

Det kan være flere argumenter for at man skal kunne integrere tjenester fra Minside.no i Facebook. På bakgrunn av den engelske undersøkelsen jf.ovenfor, viser det seg at offentlig sektor har et stort potensial når det gjelder å gjøre sin informasjon mer tilgjengelig. Bae Brandtzæg peker også i sin kronikk på at offentlige tjenester blir av noen sett på som grå og kjedelige, og til tider en jungel det er vanskelig å finne frem i. Offentlig sektor er trolig nødt til å fornye seg og møte kundene og brukerne på deres arena. Man trenger å øke innsynet og øke medvirkningen skal deres tjenester nå ut til befolkningen. Man kan derfor ikke lukke øynene for populariteten til Facebook og det faktum at man finner mennesker fra alle samfunnslag og alle aldre i dette nettsamfunnet. Skal staten klare å opprettholde en dialog med befolkningen må de være med på den utviklingen som i dag foregår på internett, og derfor ser vi det ikke utenkelig å integrere tjenester fra Minside.no i Facebook.

Om man ser denne problemstillingen i forhold til web2.0 løsninger, hvor kundene og brukerne i større grad er deltagende i det som utvikles, vil man kunne se nye muligheter i utvikling av tjenester. Peer_production er en type samarbeid hvor mange bidrar til å skape et resultat. Ved at staten lar sine kunder ta del i utvikling av sine tjenester vil man kunne utnytte eksterne ideer, få tjenester som dekker kundenes behov, redusere egne kostnader og få til et enklere samarbeid med sine kunder (forelesningspresentasjoner samling 2).

Om dette ikke er en aktuell løsning for staten, kommer Bae Brandtzæg med et poeng vi støtter han i. Bae Brandtzæg peker på at staten ikke bør lage èn altomfattende side som skal nå alle (slik som trolig målet med minside.no er), men heller integrere sine tjenester der hvor brukerne er. Med andre ord å spre sine tjenester til flere tilbydere. Som det også kommer frem i kronikken er dagens nettbrukere mer fragmenterte enn noensinne, og da kan strategien med å integrere sine tjenester flere steder være riktig vei å gå.

Mash-up er i dag en ny teknologi man enkelt kan laste ned fra internett og ta i bruk. Dette er et program som setter sammen minst to ulike applikasjoner fra ulike internettsider for å lage et samlet innhold. Med andre ord så kryssjekker man nettsider, og man kan selv velge hvilke sider som skal krysses mot hverandre alt etter hvilke behov og ønsker man har (forelesningspresentasjoner samling 2). Som vi så i oppgave 3 er allerede Microsofts mash-up verktøy integrert i Facebook. For at det skal kunne bli en fullverdig erstatter for minesider.no, ved at kunder gjør de søk man trenger, må det trolig litt mer utvikling til. Vårt poeng er å vise at verktøyene er der, det er kanskje fantasien som setter de største grensene foreløpig.

Hvorfor en plugin i Facebook ikke kan erstatte minside.no

En sak har alltid to sider, og det vil også være argumenter for at dette ikke er en aktuell løsning. I debatten som oppstod etter kronikken til Bae Brandtzæg blir det pekt på at Facebook er en hype som snart vil bli erstattet av andre nettsamfunn. Man skal bare tilbake til 90-tallet før man for alvor tok bruk i bruk dette mediet. Siden den gang har det vært en rivende utvikling, og dette vil trolig bare fortsette. Hvordan skal da staten som en stor aktør og forvalter av viktige tjenester for dens innbyggere, velge hvor man vil integrere sine tjenester og deretter sikre at det blir kvalitetssikret og ivaretatt på en tilfredsstillende måte? Staten har i tillegg et ansvar om å tilfredsstille hele befolkningen. Selv om Facebook har hatt en enorm vekst i Norge, er det fortsatt store deler av befolkningen som ikke tar del i nettsamfunn. Å derfor skulle fjerne minside.no og kun integrere løsningene i Facebook vil derfor utelukke store deler av befolkningen. Det må være av frivillighet og ikke tvang at man tar del i et nettsamfunn. Ikke alle i befolkningen har tilgang til internett, kunnskap om bruk av internett eller ønske om å opprette personlige profiler tilgjengelig for innsyn. Dette hensynet og ansvaret må staten være seg bevisst.

For at staten skal kunne desentralisere deler av sine tjenester, som en plugin i Facebook, vil det trolig innebære store endringer i måten staten utformer sine tjenester på. I dag blir det fra flere hold pekt på statens byråkratiske struktur og umodne løsninger. Om staten derfor ikke klarer å endre sin tankegang og måte å gjøre ting på vil man fortsette å tenke informasjon og ikke samhandling, som det ble pekt på i et svar til Bae Brandtzæg kronikk. Også professor Arne Krokan ved NTNU skriver i en artikkel at "de fleste eForvaltnings prosjekt innenfor offentlig sektor mislykkes". Kilden til denne uttalelsen kommer trolig fra Richard Heeks fra University of Manchester, som sier blant annet at opptil 50% av alle offentlige prosjekter er delvis mislykkede. Dette betyr jo med andre ord at staten per dags dato ikke er moden nok til å ta skrittet ut i de sosiale nettsamfunnene.

Det må også nevnes i denne sammenheng at staten har planer for hvordan fornye seg ved hjelp av IKT. eNorge_2009 (inkluderer også eKommune 2009) er en stor satsning på å utnytte og realisere teknologiens muligheter. Tiltak og prosjekter skal bidra til å utløse samfunnsmessige gevinster av IT. Vi kan foreløpig ikke se at denne planen inkluderer å integrere sine tjenester mot Facebook, eller andre nettsamfunn.

Forbrukerrådet som illustrasjonsbedrift

Vi har i denne oppgaven valgt å benytte en illustrasjonsbedrift, Forbrukerrådet, hvor en av våre medstudenter jobber. Grunnen er at Forbrukerrådet allerede har tatt i bruk web2.0 teknologi, og ser konsekvensene av dette. I mellomperiode oppgaven vi har hatt i SOS6501 benytter vår medstudent egen organisasjon som eksempel når det blir diskutert hvilke konsekvenser utviklingen mot enterprise2.0 har for egen virksomhet. Vi fant dette så interessant at vi ønsket å benytte Forbrukerrådet som illustrasjonsbedrift i denne oppgaven.

Forbrukerrådet er en interesseorganisasjon for alle forbrukere av varer og tjenester i Norge. De skal arbeide for økt forbrukerinnflytelse i samfunnet, bidra til en forbrukervennlig utvikling og fremme tiltak som kan bedre forbrukernes stilling. Forbrukerrådet er en kunnskapsorganisasjon med hovedkontor i Oslo, og regionkontorer rundt om i landet. I 2004 la de ned 10 fylkeskontor, og er nå organisert med et hovedkontor og 10 regionskontor.

Før vi går over til å drøfte om Facebook er egnet som sosial infrastruktur i Forbrukerrådet eller ikke, vil vi kort beskrive noen av de endringene denne organisasjonen har gjennomført i forbindelse med innføring av Enterprise2.0 verktøy.

Internt i Forbrukerrådet har de innført videokonferanseutstyr på alle kontorer, blogger og wiki lignende verktøy som gjør både samhandling mellom kollegaer lettere, men også lettere for ledere å følge med på sine ansatte og ansvarsområder. De fleste områdene er åpne for alle slik at man kan dele kunnskap og samarbeide. Her kan de ansatte publisere nyheter/saker de selv jobber med og som er nyttig at andre kjenner til. De ansatte kan søke hjelp fra kollegaer til ideer eller problemløsning. De ansatte kan sende SMS via internett, det er tilrettelagt for chat mellom alle ansatte og opprettet en ny søkefunksjon på Forbrukerrådets intranett, som gjør at organisasjonen er blitt mer effektiv.

Hovedprofilen på tjenestene rettet mot forbrukerne er ” hjelp til selvhjelp”. Eksternt i Forbrukerrådet har de derfor styrket informasjon via Forbrukerportalen.no slik at folk kan hjelpe seg selv. Klikk_og_klag er også en interaktiv tjeneste hvor brukerne selv kan være delaktig i å lage sitt eget klagebrev. Den samme klageveilederen hjelper også forbrukeren å henvise sin klage til riktig klageinstans om det oppstår tvist mellom forbruker og selger. Forbrukerportalen.no har også mulighet til RSS og man kan abonnere på nyhetsbrev.

Facebook som sosial infrastruktur i Forbrukerrådet

Man skal ikke ha lest mange innlegg eller kommentarer om hvordan Facebook vil fungere i arbeidslivet og som sosial infrastruktur, før man ser at det er mange av de samme argumentene som benyttes for og imot. Bae Brantzægs innlegg er av innleggene som er positive til å utvide bruksområdet til Facebook. Selv om han i sitt innlegg skriver om utviklingsmulighetene for staten, er han nok trolig positiv til å benytte Facebook i arbeidslivet også. Professor ved Harvard Business School Andrew_McAfee skriver i sin blogg at han ser positivt på at Facebook har åpnet opp for at andre nå kan integrere sine tjenester og at dette kan komme bedrifter til gode. Det betyr at bedrifter kan legge til de applikasjoner de trenger, og på den måten kan man få èn altomfattende portal å forholde seg til, en ny type intranet? Her vil verktøy innenfor enterprise2.0 kunne stå sentralt. Vi ser allerede at flere av de tjenester vi benytter i hverdagen er nå integrert i Facebook sitt grensesnitt, slik som e-post, kalender, tekst- og regneark, og flere av applikasjonene som er kommet til den siste tiden gjør at man kan bli enda proffere på Facebook.

McAfee ser også nytten av at kollegaer som ikke er lokalisert på samme sted kan holde kontakt, på samme måte som man benytter Facebook for venner. Han viser spesielt til en artikkel sosiolog Mark_S._Granovetter skrev i 1973, om svake og sterke bånd mellom mennesker og nettverk, som er beskrivende for hvorfor Facebook kan være hensiktsmessig som sosial infrastruktur innenfor bedrifter. Han konkluderer med at sterke bånd lite trolig er en brobygger mellom nettverk, mens svake bånd er gode brobyggere. De svake båndene finner man utenfor ens egen avdeling/ens nære kjerne av medarbeidere. Disse broene hjelper ved problemløsning, samle informasjon, få kjennskap til nye ideer, jobbe mer effektivt og på en bedre måte. Virkningen av å benytte en sosial infrastruktur, og da Facebook som eksempel er innlysende i følge McAfee. De er verktøy for å øke tettheten av svake bånd i en bedrift, men også mot bedriftens omgivelser. Facebook er også en mulighet til å søke opp personer man ikke ville ha funnet på andre måter, og man kan på den måten utvide sitt nettverk og dra nytte av de nettverkseffekter dette medfører.

I tillegg er det viktig at sikkerheten og vern av personopplysninger er bra, og kun ansatte i egen bedrift skal ha tilgang til deres nett. Her vil det sirkulere sensitiv informasjon som ikke må komme på avveie. Man må ha tillit til sine ansatte at de handler på en måte som ikke setter bedriften eller sine medarbeidere i dårlig lys, når informasjon deles.

For Forbrukerrådet som allerede har tatt i bruk verktøy innenfor web2.0 og lagt om organisasjonen til å jobbe på en annen måte enn tidligere, vil trolig innføring av Facebook som sosial infrastruktur være et steg i riktig retning for en enda mer effektiv organisasjon. I tillegg til å ha innført nye verktøy har de også tatt konsekvensen av viktigheten av å ha de riktige personene ansatt, noe som gjør Forbrukerrådet mer rustet til å ta i bruk Facebook som infrastruktur. Vi tror derfor at dette kunne vært en mulig løsning i Forbrukerrådet.

Hvorfor det ikke vil fungere å benytte Facebook som sosial infrastruktur

Vi har nå argumentert for at det er mulig for Forbrukerrådet å benytte Facebook som sosial infrastruktur, og vi har sett hvilke positive konsekvenser dette kan medføre. Nå er det imidlertid slik at teori og praksis ikke alltid er forenelige.

Produktutvikler Paul Pedrazzi i Oracle skriver i et innlegg på deres hjemmesider at nettsamfunn som Facebook og MySpace i dag ikke fungerer som sosiale nettverk innad i bedrifter. Han mener blant annet at slike samfunn ikke er nyttig så lenge ikke alle i bedriften har en profil, og at det må være mulig å lage grupper av personer man jobber sammen med og stoler på. Han mener at så langt fungerer slike samfunn best i privat sammenheng. I diskusjonen etter dette innlegget er det flere som peker på at Facebook ikke er egnet for å ta i bruk i arbeidslivet før det kan tilbys noe mer enn bare nettverksbygging. Skal Facebook fungere i jobb sammenheng må det trolig lages et større skille mellom den private delen av Facebook og jobb delen. Pedrazzi peker også på at bruk av wikis og blogger trolig fungerer bedre enn Facebook, da synergien av slike verktøy skaper verdi og innovasjon.

En slik omlegging i måten å jobbe på kan også skape motstand i bedrifter. For det første vil nok flere hevde at Facebook er en "mote-ting" som snart vil gå over, og at man heller bør benytte disse ressursene i å videreutvikle eksisterende verktøy. For det andre vil det være store deler av de ansatte i bedrifter som ikke har kjennskap til Facebook, eller hvordan dette mediet fungerer. Man finner en generasjon som ikke er vokst opp med IKT, og for de vil trolig en slik overgang fortone seg som noe truende og medføre stor usikkerhet rundt egen mestring. Thorsvik og Jacobsen (s.167 2007b) peker på i sin bok "Hvordan organisasjoner fungerer" at det er vanlig at tiltak for endring møter motstand i organisasjoner. Ledelsen kan også være negativ til en slik endring da de kan føle en mangel på kontroll, særlig om det skulle oppstå negative kommentarer i slike åpne forum.

Et annet aspekt vi mener det er viktig å ta hensyn til om en skal gå over til en sosial infrastruktur der mye av samhandlingen mellom mennesker skal foregå digitalt, er hvordan man skal kunne ivareta småpraten kollegaer i mellom. I Gunnar Ekmans bok "Fra prat til resultat"  har man fokus på småprat mellom kollegaer, som igjen viser seg være svært viktig for organisasjoner. I tillegg vil det nok hevdes at verktøy man finner i web2.0 og enterprise2.0 enda ikke er modne nok til fullt ut tas i bruk, og at det derfor er forbundet en for stor risiko til å legge om å benytte Facebook som sosial infrastruktur. Trolig vil det være lettere for neste generasjon å ta med seg dette verktøyet fra skole og inn i en jobbsituasjon. De kan kanskje lettere skille på hva som er jobb og privat ved bruk av Facebook.

Som det blir argumentert for av Pedrazzi, mener han at bruk av wikis og blogger trolig skaper større verdi og innovasjon enn Facebook. Dette er verktøy Forbrukerrådet allerede har tatt i bruk med suksess, så å innføre Facebook som skal ivareta mye av det samme vil trolig føles som dobbeltarbeid. Det er også viktig å peke på at siden Forbrukerrådet allerede har gjort så store omlegginger til å bli mer digital, er det viktig at de ikke mister den viktige samhandlingen kollegaene i mellom, ansikt til ansikt. Som Ekman peker på er denne småpratet svært viktig for organisasjoner.

Oppsummering:

I denne oppgaven har vi sett på muligheten ved å integrere en plugin i Facebook som en erstatter for minside.no. Minside.no er en portal som samler relevante elektroniske tjenester fra det offentlige. Facebook er et nettsamfunn som gjør det enkelt for folk å holde kontakten og kommunisere over nettet. Mens Facebook har hatt en meget sterk vekst i brukere, opplever minside.no å bli betraktet som en flopp.

Argumenter som taler for at staten bør vurdere å integrere sine tjenester i blant annet Facebook er at offentlig sektor har et stort potensial når det gjelder å gjøre sin informasjon mer tilgjengelig. Ved hjelp av web2.0 løsninger vil man kunne få til en desentralisering av offentlige tjenester, få hjelp av sine brukere til å utvikle tjenester og se viktigheten av at staten integrerer sine tjenester der hvor brukerne er. Argumenter som taler mot for staten å integrere sine tjenester i Facebook er at det kun vil være en hype som snart går over. I tillegg ser vi at på grunn av statens byråkratiske struktur og umodne løsninger er de nødt til å endre sin tankegang og måte å gjøre ting på om dette skal kunne være praktisk mulig. Staten har også ansvar om å tilfredsstille informasjonsbehovet til hele befolkningen, og i dag er det store deler av innbyggerne i Norge som ikke tar del i nettsamfunnet Facebook.

Vi har også sett på muligheten for å benytte Facebook som sosial infrastruktur i Forbrukerrådet. Det som taler for en slik innføring er at Forbrukerrådet allerede har tatt i bruk verktøy innenfor web2.0 og lagt om organisasjonen til å jobbe på en annen måte enn tidligere. I tillegg til å ha innført nye verktøy har de også tatt konsekvensen av viktigheten av å ha de riktige personene ansatt, noe som gjør Forbrukerrådet mer rustet til å ta i bruk Facebook som infrastruktur. Vi tror derfor at dette kunne vært en mulig løsning i Forbrukerrådet.

Det som taler imot en slik innføring er at bruk av wikis og blogger trolig skaper større verdi og innovasjon enn Facebook. Dette er verktøy Forbrukerrådet allerede har tatt i bruk med suksess, så å innføre Facebook som skal ivareta mye av det samme vil trolig føles som dobbeltarbeid. Det er også viktig å peke på at siden Forbrukerrådet allerede har gjort så store omlegginger til å bli mer digital, er det viktig at de ikke mister den viktige samhandlingen kollegaene i mellom, ansikt til ansikt.

Som en siste refleksjon vi gjør oss i denne diskusjonen, er at det trolig er en kombinasjon som gir best resultat. Uten et sosialt nettverk får man heller ikke noen samhandling.

 Gå til Oppgave 3    Gå til Oppgave 5