Forklar hvorfor Facebook har fått en så stor vekst på kort tid. I forklaringen skal du bruke fagtermer fra kurset.
Er du bruker av Facebook? I så fall er du en av nesten 1 million nordmenn som har kastet seg på denne bølgen i løpet av inneværende år. Før vi går inn på en forklaring til hvordan den er mulig å oppleve en vekst i denne størrelsesorden på så kort tid, vil vi først begynne med en kort introduksjon til hva Facebook er.
Hva er Facebook og hvordan begynte det?
Facebook er et nettsamfunn med et tosifret antall million brukere på verdensbasis. Facebook er en enkel måte for folk til å holde kontakten og kommunisere over nettet. Dessuten er det gratis for brukeren. Etter å ha laget en profil med personlig informasjon, bilder og interesser kan en opprette relasjoner med alle andre Facebook brukere. I følge Wikipedia var det Mark Zuckerberg, en 23-årig Havard student, som startet Facebook som et internt nettverk for universitetsstudenter i 2004. I slutten av september 2006 ble nettverket i Norge åpnet for alle de med en gyldig e-postadresse.
Til forskjell fra andre eksisterende nettsamfunn, for eksempel Biip og Blink, appellerer Facebook til en større bredde av internett brukere. Det er de over 24 år som er den raskest voksende brukergruppen. Forsker ved SINTEF, Petter Bae Brandtzæg, skrev 13.10.2007 en kronikk i Dagladet der temaet er Staten inn på Facebook. I kronikken oppgis også videre faktorer som har bidratt til den sterke veksten i antall nettsamfunnsbrukere; Facebook er brukervennlig, brukerne opptrer med full identitet og vi har alle tilgang til internett og bredbånd og besitter digitale kunnskaper nok til å kunne kommunisere på nettet.
Oversikten nedenfor viser den eksepsjonelle veksten i antall Facebook brukere i Norge i 2007:
Kommentar til oversikten: I januar var det registrert 3000 brukere, april: 80 000, mai: 170 000, august: 300 000 og ved utgangen av oktober 940 000!
Kilde til tall: Artikler i Aftenposten og Dagbladet
Faktorene det refereres til i kapitlet over bidrar ikke til en fullstendig forklaring på hvordan det er mulig å oppleve en slik vekst på i underkant av et år. For å komme til bunns i dette må vi ta i bruk andre termer.
Hvorfor har Facebook fått en så stor vekst på kort tid?
Robert Metcalfe er mannen som tok i bruk begrepet nettverkseffekter. Begrepet står sentralt i forståelsen av hva som skiller en verden med digitale tjenester fra den tidligere industrielle økonomien. Illustrasjonen nedenfor hentet fra Information Rules, Carl Shapiro/Hal R. Varian, viser det sentrale element i begrepet nettverkseffekter; verdien det har for brukeren å delta i nettverket avhenger av antall medlemmer i nettverket.
Grafisk fremstilling 1: Nettverkseffekter. Verdien for brukeren ved å være medlem i nettverket er økende med antall brukere.
I følge Metcalfe er antall unike koblinger det kan være i et nettverk uttrykt ved (n(n-1))=n^2 - n, Metcalfes_lov . Sagt på en annen måte uttrykker loven at verdien av nettverket Facebook er proporsjonal til kvadratet av antall mennesker i nettverket, fordi dette indikerer antall mulige kombinasjoner. Nettverkseffekter uttrykkes også som nettverkseksternaliteter og oppstår dermed når en person til melder seg inn på Facebook og dermed øker nytteverdien for de som allerede er der.
Facebook må sies i så måte å være et skoleeksempel på nettverkseffekter; jo flere brukere det er på Facebook jo flere har den enkelte mulighet for å skape relasjoner med. Andre eksempler der nettverkseffekter er tilstede er Wikipedia, Flickr og MySpace.
Når vi snakker om Metcalfes lov må det også nevnes at det finnes ulike oppfatninger relatert til dette standpunktet; i et nettverk så vil en først gjøre de koblingene som er til mest nytte for en selv (DeLongs lov). Dersom alle mine nære venner og alle de jeg kan definere som bekjente er medlemmer på Facebook, så vil nytten for meg av at flere melder seg inn ikke være like stor som på det tidspunktet mine venner og bekjente meldte seg inn. Vi er imidlertid av den oppfatning at Metcalfes lov er den mest fornuftige; jo flere medlemmer på Facebook jo flere potensielle bekjente og venner kan utvikles.
Et annet begrep vi mener inngår i forklaringen på Facebooks sterke vekst er økende utbytte (increasing returns), i motsetning til synkende utbytte som typisk gjelder for fysiske varer. Ved increasing returns er det sentrale at kostnadene en har i forbindelse med teknologiutvikling etc. er synkende med antall brukere. Vi mener at Facebook representerer en situasjon der det både er tilstede nettverkseffekter og increasing returns. Disse to elementene sammen gir en situasjon med selvforsterkende vekst og kan dermed forklare at det er mulig at antall Facebook brukere i Norge har økt fra 3000 i januar til nærmere 1 million i oktober. En forutsetning for at en skal kunne oppnå disse type effekter er at en har en kommunikasjonsmodell der alle kan skape relasjoner til alle (nettverksmodell) og det er da fakta at en har for sosiale nettverk som Facebook.
Grafisk fremstilling 2: Increasing returns. Kostnadene ved digitale tjenester er synkende med antall brukere og går mot null, dvs. produktet blir gratis.
Et siste begrep som vi mener bidrar til å forklare Facebooks sterke vekst er positive feedback. Essensen ved positive feedback er at suksess skaper suksess; de store blir større og de små blir mindre og det kan føre til ekstreme vekst resultater. Som potensiell bruker av sosiale nettverk vil vi høyst sannsynlig velge det nettverket med flest brukere. Og igjen, antall brukere på Facebook øker.
Grafisk fremstilling 3: Positive feedback. Fremstillingen viser den utviklingen som Facebook har hatt i Norge i 2007. Facebook har raskt dratt i fra de andre sosiale nettverk når det gjelder antall medlemmer.
Kilde til fremstillingen: Information Rules. Carl Shapiro og Hal R. Varian.
Carl Shapiro og Hal R. Varian hevder at situasjoner med positive feedback følger et forutsigbart mønster; en S-formet kurve med tre faser. Antall brukere er relativt lavt når teknologien lanseres. Når positive feedback slår til opplever man en bratt stigning og når metningspunktet er nådd flater kurven ut. Vi mener denne illustrasjonen er veldig passende for det vi har opplevd med Facebook i Norge fra januar til oktober inneværende år.
Grafisk fremstilling 4: S-formet stigningskurve. Vi mener det markerte området med bratt stigning er illustrer utviklingen i antall Facebook medlemmer, spesielt i 2. og 3. kvartal 2007. Hvorvidt samme veksttakt vedvarer også ut 4. kvartal gjenstår å se.
Oppsummering:
Vi mener begrepene nettverkseffekter (nettverkseksternaliteter), Metcalfes lov, increasing returns og positive feedback samlet gir en forklaring på hvorfor Facebook har hatt veldig stor vekst på kort tid. I neste oppgave vil vi se på hva som Facebook bør gjøre for å opprettholde denne veksten, samt å hindre at andre aktører utvikler store, sosiale nettverkstjenester i Norge.
Comments (0)
You don't have permission to comment on this page.